Hva er ditt favorittflysete?

Har du noen gang tenkt over det? Jeg kom over en litt interessant artikkel i VG i dag: Flysete som alle vil ha!! Jeg tenkte med deg selv når jeg såg overskriften at favorittflysete nok måtte være en vindusplass helt fremst i flyet. Der er det god plass til beina og en kan kike ut. Men den gang ei. Norges mest populære flysete har ingen av delene. Det tilsynelatende høyst ordinære flysetet med nummeret 4C er nemlig en soleklar favoritt blant nordmenn som reiser mye med innenriksfly i Norge.



Kort vei til utgangen, albuerom i midtgangen og ofte ledig nabosete. Derfor er stol 4C nordmenns flyfavoritt. Og jeg som alltid har hatt inntrykk av at det er vindusplasser det kjempes om.

Det har vært helt greit for meg, for jeg foretrekker sete ved midtgangen. Da får jeg mer bevegelsesfrihet og kommer meg raskt ut :) Om jeg sitter fremme eller bake i flyet spiller egentlig ikke så stor rolle. Men som oftest setter jeg meg i fremste del av flyet. Hvor jeg velger å sitte avhenger også litt av hvor lang flyturen er. Skal jeg fly noen timer foretrekker jeg å sitte enten langt bak eller langt fremme. Da får jeg tidlig mat og har kort vei til toalettet :) Men ikke for nært heller. Det er lite kult å sitte med dokøen på fanget hele turen.

Vil en ha ekstra beinplass lønner det seg å sitte fremme i flyet eller ved nødutgangen. Men sitter du der må du legge all bagasje opp i hattehyllen.

I følge Øivind Ekeberg, psykiater og professor i medisinske atferdsfag ved Ullevål universitetssykehus henger valg av flysete sammen med hva du plages med når du flyr. Har du litt klaustrofobi, vil du gjerne sitte langt foran ved midtgangen.

På de fleste flyavganger kan en i dag betale ekstra for å få sitte på et bestemt sete. Jeg er ikke komt helt dit enda. Så lenge jeg får velge et sete ved midtgangen så er jeg fornøyd :)

Barcelona

Pinsehelga var vi på teambuildingtur til Catalonia`s hovedstad, Barcelona, med jobben til Odd Arne. Vi hadde en kjempefin tur med sol og 25 grader fra første stund.



Reiseleder for anledningen var Pierre. Det var han som arrangerte turen og jeg må få lov å skryte og si at han gjorde en fantastisk jobb. Vi følte oss virkelig trygge under hans vinger :)



Kongefrokost på hotellet: Egg og bacon hver dag. Er man på ferie så er man på ferie :)



Jeg, Odd Arne og Pierre lekte turister og ble med på bussightseing. En behagelig måte å få sett byen på. Gnagsår slapp vi også.

En av turistattraksjonene vi måtte få med oss var La Sagrada Familia. En ruvende flott kirke fra utsiden.



Inne i kirken var det for det meste byggesteiner og stillaser


Lunsj på en lokal sjappe. Den bestod av kyllinglår, skinke og blekksprut


Vi tok også turen til Can Paixano. Dette er en utrolig sjarmerende og trang champagneria. Folk stod som sild i tønner og stemninga var meget god. Vi fikk kjøpt bobler til mellom 20-40 kroner flaska.



Vi fikk også med oss fotballkamp på Nou Camp mellom Barcelona og Getafe. Stadion er Europas største med plass til nærmere 100 000 tilskuere. Barca ligger på andreplass i Primera Division, så dette var en meget viktig kamp.



Kampen var preget av svakt spill, dårlig tempo, filming/syting og litt magi fra Ronaldinho. Mest action ble det da Ronaldinho ble utvist etter et ballespark 5 min før pause.



Ronaldinho kunne blitt Barcelonas store syndebukk, men ble i stedet matchvinner da laget holdt liv i drømmen om et nytt ligagull. Til tross for slett spill var det stor stas å få oppleve en fotballkamp i Barcas storstue



Etter kampen ble det en tur ut på oss. Turen gikk til Razmatazz. Uteplassen minte om en lagerbygning og hadde flere etasjer hvor det ble spilt alt fra techno til listepop. Det var en utolig artig kveld



Her er vi på skinkekurs med påfølgene tapasspising etterpå. Vi lærte hvordan vi skulle skjære opp skinken og hva som karakteriserte en virkelig god skinke.





Siste kvelden ble det fisketapas til forrett. Det var litt artig for jeg fikk smake på ting jeg aldri har smakt på før. Jeg var så tøff at jeg tok meg en østers til og med. Det smakte rett og slett saltvann. Som hovedrett ble det havabbor på meg og steinbit på Odd Arne.

Jenta som lekte med ilden

Nå er jeg ferdig med bok nr to i serien med Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander (eller Salamander som Odd Arne sier). Den første boka var god, men jeg vil våge å si at denne er hakket bedre. Når du først har begynt å lese denne boken, kan du like godt glemme tanken om å legge deg før du er ferdig. Krøll deg opp i sofaen og gjør deg klar til en stor leseopplevelse.

Lisbeth har akkurat kommet hjem til Sverige etter et lengre opphold i utlandet. Hun har skaffet seg en stor sum penger og er for første gang i sitt liv økonomisk uavhengig. Mikael på den andre siden har komt over avslørende opplysninger om en omfattende sex-handel mellom Øst-Europa og Sverige. Mange av dem som er innblandet i saken, har fremtredende posisjoner i samfunnet. Nok en gang krysses Mikael og Lisbeths veier.

Nå har Odd Arne også fått opp øynene for outsideren Lisbeth. Han er akkurat ferdig med den første boken. Lisbeth har allerede fått en stor plass i hjertene våres :) En liten, puslete jente med mot av stål. Som hater menn som hater kvinner, men som hele tiden står på riktig side. Sammen med Mikael utgjør de et merkelig par, som nettopp av den grunn passer perfekt sammen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å vente til neste og siste bok...

17. maifeiring i Oslo

Første 17.maifeiring i vår nye hjemby er vel overstått. Som spådd ble det flott bunadsvær, litt varmt i sola, men passelig temperatur i skyggen. Dagen startet i gryåtta med frokost på Sas Hotellet. Med på frokosten var pappa, mamma, jeg, Miriam, Birte, Marjetta, Anna og Odd Arne. Her kunne vi fråtse i alt fra egg og bacon til vafler og berlinerboller. En fin start på dagen.

På vei til Slottsparken møtte vi på en artig gammel skrue som spilte på den lille kasses sin


Legges godviljen til kan man skimte flosshatter og vinking fra balkongen på slottet. Kungen og hans fru på høyre side og krompen med følge til venstre. I vindu nr to fra balkongen innbiller jeg meg at Prinsesse Ragnhild og Erling har tatt plass.



To av søskene Maridal smiler fint


Reka og rotta

Mafian på tur


Odd Arne forelsket seg i denne søte hunden.


På vei hjem fra byen tok vi noen pitstop på kafer og lignede. Spisingen fortsatte da vi kom hjem. Det blei reker og hvitvin til middag.

Lyn-Aafk

Søndag var det Lyn-Aafk på Ullevål. Ålesund hadde dessverre bare 1 stusselig poeng før denne viktige bortekampen, så lengselen etter flere var stor. Jeg, Odd Arne, Pauline og Rien tok turen til Ullevål for å heie laget vårt frem til siger. Kledd i orange farger og aafk-skjerf blandet vi oss greit inn i Stormen.



Kort oppsummert så var dette ingen stor kamp fra noen av lagene. Tilskuertallene var heller ingen ting å skryte av(4805). Men vi må ta med oss det positive og det er at det ble uavgjort 0-0, så og vi fikk med oss 1 etterlengta bortepoeng. Den artigste episoden kom rett før slutt da Lyn fikk frispark rett utenfor 16 meteren til aafk. En av backene til aafk spurtet frem fra muren da fløyten gikk og dundret ballen vekk før lynspillerne rakk å være borti den. Han fikk gult kort og hele stadion lo. Jeg sier bare: Heia Åle.. heia Ålesund badampadampada...

Bursdagsfeiring

Selv om jeg med stormskritt nærmer meg de fryktinngytende 30, måtte jeg ha en liten markering på min 27 års dag. Det ble et lite vorspiel med gamle og nye venner lørdagen med blant anna kakespising, gitarhero og singstar

Bursdagsbarnet


Rien, Pauline og Eirin

Audun i kjent stil. Ikke første gangen det her	For Eirin sin del var dette første gangen hun har hatt en plastgitar med tagenter mellom fingrene. Men det falt i smak og ho rokca stort i stolen

Min navnesøster Marthe og Odd Arne prøver seg på Take On Me med stor suksess. Morten Harket hadde vært stolt!


Birte, Tom Erik og Lill er ivirige tilkskuere

Kvelden endte med en liten tur på byen ettefulgt av nattmat på Burger King. Da vi skulle hjem ble vi stående en times tid i taxikø uten å rykke nevneverdig fremover. Det kom ALDRI taxier. Til slutt måtte vi kapitulere, innse nederlaget og ta beina fatt. Som en hilsen fra Bergen begynte det å regne på turen hjem. Etter at vi hadde komt oss vekk fra den værste bykjernen klarte jeg til alt hell å "praie" en taxi. Da kunne bare regnet komme :)